13 nye verdensarvsteder

13 nye steder er skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste, og ett sted er fjernet.

Verdensarvkomitéen (The World Heritage Committee) har skrevet inn to nye naturområder og 11 kultursteder på UNESCOs verdensarvliste. Elbe-dalen i Tyskland er strøket fra listen. Verdensarvlisten  inneholder nå 890 steder.

Tre land har fått sine første verdensarvsteder: Burkina Faso, Kapp Verde og Kyrgyzstan.

Nye naturområder:

Vadehavet (Tyskland / Nederland)
Stedet omfatter den nederlandske fredningssonen og den tyske nasjonalparken. Vadehavet er et stort våtområde med tidevannskanaler, grunne sandområder,muslingbanker, sandbanker, gjørmete strender, marskland, elvemunninger og sanddyner. Verdensarvstedet representerer 66 prosent av hele Vadehavet og er tilholdssted for mange plante- og dyrearter, inkludert marine pattedyr, som steinkobbe og gråsel. Det er også utklekkings- og overvintringssted for rundt 12 millioner fugler hvert år. Stedet er et av de siste store, naturlige økosystemene  i verden, hvor naturprosesser fortsetter å fungerer nærmest uforstyrret.

Dolomittene (Italia)
Dolomittene er en fjellkjede i de nordlige, italienske alpene som inneholder 18 fjelltopper som reiser seg 3000 meter over havet. Det omfatter et av verdens vakreste fjellandskap, med bratte vegger, stup og en rekke trange, dype daler.

Kultursteder

Stoclet-huset (Belgia)

I 1905 ga bankmannen og kunstneren Adolphe Stoclet den ledende arkitekten Josef Hoffman frie hender til Stoclet-huset. Huset ble fullført i 1911, og den strenge og spartanske geometrien markerte et vendepunkt i Art Nouveau, og pekte frem mot Art Deco og den moderne bevegelsen i arkitektur. Stoclet-huset inneholder verker av blant annet Koloman Moser og Gustav Klimt. Huset bærer vitnesbyrd om en kunstnerisk fornyelse i europeisk arkitektur, og mesteparten av det originale møblementet og innredningen er i behold.

Stoclet-huset.

Loropéni-ruinene (Burkina Faso)
Den 11 130 kvadratmeter store eiendommen, som er Burkina Fasos første verdensarvsted, er den best bevarte av ti festninger i Lobi-området. Den bærer vitnesbyrd om makten i den trans-Sahariske gullhandelen. Ruinene, som ligger nær grensen til Elfenbenskysten, Ghana og Togo, er minst 1000 år gamle. Området ble okkupert av Lohron eller Koulango-folkene, som kontrollerte gullproduksjonen i regionen fra det 13. til det 16. århundret.

Cidade Velha, det historiske senteret i Ribeira Grande (Kapp Verde)
Byen Ribeira Grande var den første europeiske koloni-utposten i tropene. Byen er lokalisert sør på øya Santiago, og inneholder noen av de originale gate-innretningene, to kirker og en festning.

Velha.

Wutai-fjellet (Kina)
Med sine fem, flate fjelltopper er Wutai et hellig buddhist-fjell. Kulturlandskapet inneholder 53 klostre og hovedinngangen til Foguang-tempelet fra Tang-dynastiet. Det omfatter også Ming-dynastiets Shuxiang-tempel, med et kompleks av 500 statuer.

Wutai-fjellet.

Shushtar, det historiske vannanlegget (Iran)
Det historiske vannanlegget kan spores tilbake til Darius den store i det 4. århundret før Kristus. Det involverte dannelsen av to kanaler på elven Kârun, hvorav den ene, Gargar-kanalen, fortsatt er i bruk. Området inkluderer flere bemerkelsesverdige elementer, deriblant Salâsel-kastellet, operasjonssenteret for hele vannanlegget, tårnet hvor vannivået ble målt, gamle broer og møller.

Sulamain-Too, det hellige fjell (Kyrgyzstan)
Sulamain-Too dominerer Fergana-dalen og utgjør bakteppet for byen Osh, i et av krysningspunktene på de sentral-asiatiske silkeveiene. I over et og et halvt årtusen var Sulamain et landemerke og fyrtårn for reisende, og ble sett på som et hellig fjell. De fem fjelltoppene og bakkene inneholder en rekke antikke steder for maktdyrking samt grotter med petrografiske sammensetninger. Stedet anses for å representere det mest fullkomne eksempelet på et hellig fjell i Sentral-Asia.

Den hellige byen Caral-Supe (Peru)
Den 5000 år gamle og 626 hektar store byen Caral-Supe ligger i en tørr ørken. Byen er det eldste sivilisasjonssenteret i Amerika. Byen, som er usedvanlig godt bevart, er imponerende når det gjelder design og kompleksiteten i arkitekturen, særlig dens monumentale steiner og leir-perronger.

Gravsteinene til Joseon-dynastiet (Korea)
Gravsteinene til Joseon-dynastiet utgjør en samling av 40 gravsteiner spredt over 18 steder. De ble bygget i perioden 1408-1966, og ærer minnet av forfedrene, og viser respekt for deres oppnåelser. Områder med enestående naturskjønnhet ble valgt for gravene, og mange av dem ligger i åser, vendt mot vann, med fjell i bakgrunnen. 

Hercules-tårnet (Spania)
Hercules har fungert som fyrtårn og landemerke ved La Coruña-havnen i nord-vestlige Spania siden år 0. Tårnet ble bygget på et 57 meter høyt fjell, og reiser seg ytterligere 55 meter. Det er delt inn i tre nivåer, hvorav det en korresponderer med den romerske strukturen for fyrtårn. Stedet omfatter også en skulpturpark med helleristninger fra jernalderen og en muslimsk gravlund.

La Chaux-de-Fonds / Le Locle (Sveits)
Området består av to byer som ligger ved siden av hverandre i de sveitsiske Jura-fjellene. Planleggingen og byggingen av byene reflekterer klokke-lagernes behov for rasjonell organisering. Byene ble planlagt tidlig på 1800-tallet, etter omfattende branner, og ble bygget kun for klokkeindustrien. Stedet presenterer enestående eksempler på mono-industrielle produksjonsbyer som fortsatt er aktive.

Pontcysyllte-kanalen (Storbritannia)
I det nord-østlige Wales ligger den 18 kilometer lange Pontcysyllte-kanalen, som et mesterstykke på byggeteknikk i den industrielle revolusjonen. Kanalen ble fullført tidlig på 1800-tallet. De geografiske forholdene gjorde byggingen til en svært krevende jobb. Kanalbroen er et mesterstykke innen byggekunst og monumental, metall-arkitektur, oppfunnet av bygningsingeniøren Thomas Telford.

Pontcysyllte-kanalen.
 

(Skrevet av Susanne Berg-Hansen, 29.06.09)