Norsk dokumentarv

Lepraarkivene
Lepraarkivene består av dokumenter om driften og forskningen ved tre sykehus i Bergen. Arkivene dekker etableringen av verdens første nasjonale sykdomsregister i 1856 i regi av O.G. Høegh. I nominasjonen av Lepraarkivene heter det at "Lepraarkivene i Bergen dokumenterer gjennombruddet for den vitenskapelige forståelsen og beskrivelsen av spedalskhet på verdensbasis. Dokumentarven fra dette vendepunktet i kampen mot en av verdens mest grufulle sykdommer er fremdeles ettersøkt og brukt, og fortjener både et vern og videre utbredelse."
 
Samlingen dekker også G.H. Armauer Hansens oppdagelse av leprabasillen i 1873. Dette er første gang mikroorganismer blir identifisert som årsak til kroniske sykdommer. "Arkivene har hatt stor innflytelse på medisinsk forskning som epidemiologi, mikrobiologi, patologi, klinisk forskning og preventiv medisin og kontroll. Arkivene dokumenterer kjerneaspekter ved sosial historie fra fattigdomsrelaterte temaer, ernæring og levevilkår generelt til helsepolitikk."

De fleste av dokumentene er eksempler på sykehusjournaler slik disse har utviklet seg over en periode på 300 år, og dokumenterer pleien som ble gitt de spedalske, forskning og utviklingen av helsepolitikk og helsemyndighetenes rolle. Arkivene er intakt fra pionertiden i 1840 og fremover. Nominasjonskomitéen trekker frem illustrasjonene av Johan Ludvig Losting, siden disse i sin utforming både har kunstnerisk og vitenskapelig verdi. Lepraregisteret ble digitalisert i 1970-årene. Det rommer 8231 pasienter, og befinner seg i Medisinsk fødselsregister.

Et dukkehjem
Om Henrik Ibsens ”Et dukkehjem” heter det i begrunnelsen: "Mer enn noen har Henrik Ibsen gitt teaterkunsten en ny vitalitet ved å bringe inn en etisk gravitet og psykologisk dybde i det europeiske borgerlige drama, som teateret har manglet siden Shakespeares dager."
Ibsens verker er blitt satt opp på teaterscener verden over, lest i et stort antall oversettelser, studert og forsket i på hvert eneste kontinent. Notater og utkast til ”Et dukkehjem” hører til de mest interessante manuskriptene fra den store dramatikeren. Da stykket ble publisert i 1879 revolusjonerte det samtidens vestlige drama både formalt og tematisk. I det 20. århundret har stykket hatt innflytelse både i Asia og i den tredje verden, hvor innholdet ble sett som et uttrykk for verdier som menneskerettigheter og eksistensiell frihet.

"I de nominerte dokumentene blir vi gitt innblikk i dramatikerens arbeidsprosess. Her kan vi følge utviklingen av Ibsens kunstneriske forestillingsevne og spissingen av det ideologiske innholdet. I manuskriptene uttrykker Ibsen sine revolusjonerende idéer mer direkte og lettere tilgjengelig enn i det ferdige verket."

Manuskriptene inkluderer alt eksisterende materiale som er kjent fra tilblivelsen og den første utgivelsen av stykket. Ibsen-dokumentene blir oppbevart ved Nasjonalbiblioteket i Oslo.
 
Roald Amundsens filmmateriell
Roald Amundsen og hans gruppe nådde Sørpolen ved hjelp av polarhunder 14. desember 1911. Ekspedisjonen, og særlig den hundedrevne reisen til Sørpolen, hadde en eksepsjonelt god logistisk planlegging og gjennomføring. Oppdagelsene i polområdene har bidratt til større bevissthet rundt og politisk interesse for spørsmål rundt suverenitet og rettigheter i disse hav- og landområdene, ikke bare i Norge, men også internasjonalt.

Det originale filmmaterialet fra Roald Amundsens ekspedisjon til Sørpolen dokumenter en stor historisk oppnåelse utenfor grensene til den siviliserte verden i et ekstremt klimatisk miljø. Gjennom flere ekspedisjoner bidro Roald Amundsen (1872-1928) til ny kunnskap om polarforskning. Filmsamlingen er unik og dokumenterer viktige hendelser av denne første ekspedisjonen til Sørpolen. Selv om materialet ikke er fullstendig, inkluderer det originale sekvenser, filmet mellom 1910 og 1912.

Thor Heyerdahls arkiv
Verdensborger, utforsker, skribent og vitenskapsmann - Thor Heyerdahls arv er en unik samling av fotografier, filmer, manuskripter og dokumenter av historisk, kunstnerisk og kulturell verdi. De tilbyr en unik innsikts i livet og arbeidet til en av de største kommunikatorene og utforskerne i det 20ende århundre. Thor Heyerdahl har vært, og er, en inspirasjonskilde for mennesker og vitenskapsfolk over hele verden. Noen av de unike fotografiene og filmene ble samlet inn fra steder som senere har gått gjennom moderniseringsprosesser. Dette gjør bildene og filmene som dokumenterer denne overgangsperioden enda viktigere, både for lokalsamfunnene og for den moderne verden som påfører samfunnene disse endringene.

Les mer om programmet Verdens hukommelse her