Utfordringer for listen

Allerede på 1980-tallet så man at UNESCOs verdensarvliste var i ferd med å få en sterk overrepresentasjon av kristen og monumental arkitektur i Europa, selv om konvensjonens mål er å utvikle en liste som speiler det globale mangfoldet av kultur- og naturarv. Naturarv er underrepresentert i hele verden, og kulturarv er sterkt underrepresentert i utviklingsland. Særlig underrepresentert er Afrika og områdene rundt Stillehavet. Fattige land har begrensede muligheter til å fremme kultur- og naturarv basert på egen forståelse og egne definisjoner. Dette er et tap for verden som helhet, og det øker ubalansen.

For å rette opp denne situasjonen, utarbeidet UNESCO en global strategi som ble lagt frem i 1994. Gjennom tematiske og komparative studier har Verdensarvkomitéen identifisert en rekke typer arv som tidligere ikke har vært del av listen, blant annet større variasjon av kulturlandskap og kulturveier og arv som har vært svært dårlig representert. Eksempler på dette er industriarv, moderne arkitektur, våtlandsområder, kanaler, broer, jernbaner og fossile områder. Mange av disse representerer nye utfordringer for integrert konservering og demokratisk forvaltning. Samtidig fremmer disse nye stedene bevissthet om tradisjonelle produksjons- og forbrukssystemer som kan bidra til bærekraftige forvaltningsmodeller for fremtiden. Et prioritert mål er dessuten at nominasjoner fra land og regioner som ikke er representert eller er lite representert har forrang fremfor andre nominasjoner.